onsdag 6. april 2011

"Den gamle mannen og hvalen"


(Om du vil: høgreklikk her, og opne i parallelt vindauge for å høyra musikk som passar dette innlegget)



Tenk deg at du er 42 år og får ei barnebok i gåve.

Då er du i den tilstand av lukke eg var i for under 24 timar sidan.

Eg fekk boka i forseinka fødselsdagsgåve. Vedkommande som gav meg boka sa: "Når eg gjev nokon ei gåve, gjev eg noko eg likar sjølv!" Det er trygt.

Og det er rett!

For i det ligg det å gje med hjartet og frå sjela. Ein deler noko av seg sjølv.

I same samtalen delte me at me båe to kunne forenkla det kompliserte og komplisera det enkle. Det er noko av det som gjer oss heile, trur eg. At ikkje alt er enkelt eller komplisert i seg sjølv, at me stiller spørsmål ved og utfordrar sanseinntrykka.

Og "Den gamle mannen og hvalen" er sanseinntrykk:

"Den gamle mannen så forskrekket inn i det store blå øyet. Han så at hvalen hadde levd mange år i havet. Havets hjerte, tenkte han, havets hjerte sitter fast på stranda mi. "Hei!" var det eneste han kom på å si. Hvalen sukket til svar, så tungt at grunnen dirret og fjellene skalv. En stor, salt tåre trillet fra øyet til hvalen og Cornelius ble våt på beina"


Stian Hole skriv så augene vibrerer, hjerna tek inn frå sansar som går ut over det synlege eller høyrbare og smaken av havet lagar motorveg mellom deg og Lofotveggen.
Og den grafiske designaren Stian Hole lagar sansesterke illustrasjonar som gjer at boka har ein dimensjon som grip så langt inni deg at du veit etter fyrste side at du kjem til å bruka boka til mangt meir enn eingongs lesing.

Og den som gav meg boka, gav frå hjartet og med sjela.


Eg fann symbolikk som var tilsikta til meg og la ikkje frå meg boka før eg var ferdig med fyrstegongs lesing. Og i dag skal eg lesa ho att. Med nye auge.

Ein murstein fall frå hjartet mitt medan eg las!

Og eg er inderleg glad for at det finnes folk som både gjev og skriv bøker som skjønar at ein ikkje må vera berre enkel eller komplisert, men at der er dualismen som gjer menneskja heile.

Takk for mursteinen som fall og byggjesteinen som var lagt på plass!

....

Fotnote: "Den gamle mannen og havet" vart skriven av Ernst Hemmingway og handla om mannen som var stor i kjeften og sa han skulle få den største fangsten, men aldri fekk noko. Før han fekk sitt livs kamp for å få sitt livs største fisk i land.....
"Den gamle mannen og hvalen" er om den varsame mannen som vil redda kvalen attende til havet.

Livet er eit valg av retning!




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar